En liten, nesten usynlig notis i avisen før helga fortalte nemlig at Posten Norge er så dårlig økonomisk stelt, at de herved fra nyttår tenker å øke portoen på vanlig a-post med en hel krone. Pengetellerne i Posten tenkte sikkert at det var en smart måte å tjene mer penger på. Det de ikke tenkte på, at den krona opp er spikeren i postkassa. Bokstavlig talt.

Og det er det jeg som bestemmer. Riktig nok så sender jeg bare brev på gammelmåten sånn rett før jul. Til gjengjeld så sender jeg bortimot 50 av dem. Før jul. Men ikke i år. Nå er det nok!

Nå tenker kanskje gamle tante Olga at ”nå har det rabla for a!” Men det har ikke det. Tidligere har jeg sørga for at det lokale postkontoret måtte stenge døra. Jeg har jo for lengst slutta å sende brev med sneglepost. Sånn utenfor jul hvert fall. Så sørga jeg effektivt for at den lokale fotobutikken må stenge døra. Mye billigere og mer effektivt å bestille de julekortene jeg skal ha på en nettbutikk må vite!

Så nå, i disse trange finanskrisetidene skal jeg spare de 400 kronene jeg hadde kommet til å bruke på porto til julekortene. Det er mye penger jeg heller kan legge i sparekontoen. Greit at ikke den er skrapa tom når regningene fra bredbåndselskapet kommer. Det må ikke bli krøll på bredbåndet sånn at jeg må sende sneglepost til tante Olga på vestlandet igjen. Det er nemlig blitt så langt etter nærmeste røde postkasse.

God@jul

I Unni Lindells sjuende bok om drapsetterforsker Cato Isaksen, kommer endelig den rendyrkede kriminalsjangeren fram. Lindell har i alle år vært svært opptatt av Isaksens forvirrede familiære forhold, som i seg selv har vært interessante. Men elskerinners, mine, dine og våre barn tok kanskje for mye plass i kriminalromanene.

Nå, i Mørkemannen, vier hun perm til perm til en herlig suppe av intrikate mordgåter og forsvinninger. Kona Bente er stadig på hytta og Isaksens familieintriger er byttet ut med hans nyeste medarbeider, den noe sære etterforskeren Marian Dahle.

Sommeren er over i hovedstaden og kriminalavdelingens arbeidsdag fylles raskt med et nytt mord. En 57-årig kvinne faller ned fra sin veranda i sjuende etasje i ei høyblokk. Hvem er hun? Hvorfor har hun liten og ingen omgangskrets?

Samtidig overvåkes sommervikaren Lilly på campingplassen Rødvassa. Hun vet noen kikker på henne om natta, men ikke hvem.

Cato Isaksen går overhodet ikke sammen med den ferske forstå-seg-påeren Marian Dahle og hennes plagsomme hund, men i takt med bokens spenningsløp tvinges de over i samme spor.

Marian Dahle på sin side har både seg selv og samarbeid med kollega Isaksen å stri med. Hun mangler både evne til å innrette seg i etterforskningsmetoder og i sitt eget liv. Hennes barndom som adoptivbarn på 70-tallet er noe Cato Isaksen ærlig talt driter i, men blir underveis hennes viktigste støttespiller.

Gjennom romanens løp blir vi presentert for et bredt spekter av potensielle mordere. Det virker nesten som om Lindell nyter at leserne boltrer seg i løsningsteorier underveis, og blir desto rausere med mulige gjerningsmenn. Hun dropper spor og hint gjennom hele boka, uten å røpe for mye.

Mørkemannen er totalt sett blitt kronen på verket i rekken av Cato Isaksen-bøkene. Historien og selve plottet er godt gjennomtenkt og planlagt. Forventningene til romanen innfrir, og etter hvert som de uleste sidene igjen blir færre og færre, kommer følelsen av at du ikke vil forlate Unni Lindells krimunivers riktig ennå.

En bok i året Lindell? Vi gleder oss til neste høst!

Mens Stavangerbiskop Ernst Baasland og hans tidligere gode rådgiver, – nå bare kone, Bodhild, legger seg så ydmyke og flate de kan, kommer deres angrende sønn hjem fra Tjekkias hovedstad Praha. Ernst og hans angrende eldste sønn har ikke snakket sammen på to år, minst. Likevel har han sørget for å putte på han stadig mer penger, sånn at hans pengemaskineri skulle gå velsmurt rundt. Eller?

Sånn er det biskop Baasland ønsker å fremstå. På tv innrømte han at han var stadig presset til å skaffe mer penger til sønnen. Eller egentlig var det kona som hadde strenet rundt til kjente og kjære og lånt penger. Mye penger.

”Jeg er mer opptatt av hvor alle pengene er tatt veien enn hvem som har sex med hvem!”

Sitat er tatt fra biskop Baaslands munn under et intervju på tv. Det kom fra intet og ble dessverre ikke fanget opp av intervjueren. Sitatet forklarer jo hele suppa. Sønnen vet noe om sin biskop-pappa som biskop-mamma ikke vil skal komme ut. Ikke for alt i verden. Eller for 60 millioner om du vil.

”Vi har alltid hatt en veldig ryddig økonomi, kona mi og jeg.”

Biskopen lyver så det synger i menigheten. Og det på nasjonal tv. ” Men jeg har tro på at jeg kommer styrket ut av dette, og kan fortsette i biskop-jobben.”

Det er familie og venner av biskopfamilien som til slutt fikk nok, og begjærte dem konkurs. Hvor lenge hadde de latt pengegaloppen gå selv tro?

Alle vi andre med vanlig ryddig økonomi synes vi er vågale nok når boliglånet runder to millioner. Å ta opp private lån fra Gud og hvermann i familie og vennekretsen er det jeg vil kalle for kjipt, og kunne kanskje aller nådigst skje om en flodbølge fjernet alle mine eiendeler eller en eller annen total livskrise dukket opp.

Kan virkelig en mor være så naiv som biskopfruen i Stavanger? Hvor mye grønne skoger er du villig til å betale for uten å se ett eneste tre? Biskopen selv bedyrer at han og fruen ikke ante noen verdens ting om online games og betting. Jeg vedder på at de gjorde. Jeg kunne satt penger på at de vet mye rart som ikke sømmer seg for en dypt religiøs familie.

For øvrig ser det ut til at noe av det viktigste i tiden fremover for Baaslands blir å holde orden i rekkene i de ti bud. Under har jeg gjengitt de sånn i tilfelle det er flere enn meg og familien Baasland som trenger en oppfrisking:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn. Gud…vi skulle hatt bare ett par millioner til!
3) Du skal holde hviledagen hellig. Jeg vedder på at man kan satse kollekten online – selv på en søndag.
4) Du skal ære din far og din mor. Og så lettlurte da gitt!
5) Du skal ikke slå i hjel. Ei heller seg selv. Jr. Baaslands selvmordstrusler er tomme, i følge biskopfar.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet. Men du kan sette penger på at det holder over pengekneika.
7) Du skal ikke stjele. Å låne fra gode venner er da ikke å stjele.
8 ) Du skal ikke tale usant om din neste. Alle ryktene om utroskap og egen spillegjeld er ren løgn!

9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom. Hvorfor skal alle andre i familien sitte med sine hytter på Sørlandet? Alle monner drar!
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste. Sokneprestens kone, hun hadde lite gjeld fra før hun!

Amen.

Det blir bare flaut! På Røkkes vegne!

Alle har sex, og det med hverandre! Venner, kolleger, kjente og ukjente. Alle har seg villt og uhemmet, og det kommer aldri til å bli noen særlig stor sensasjon….  Selv artister og pengemenn har sexlyst, og hvorfor plage KJell Inge Røkke med det der? Det lukter forsmådd halvfeit blondine lang vei!

At Harald Rønneberg klarte å lure henne utpå med gamle sitater fra en sliten Monacoleilighet fra åttitallet ble enda flauere. Uff, jeg synes synd på han der Marco hun har hjemme!

Uff uff uff!

Om jeg skal være litt saklig på slutten, og nevne den boka hennes. Står det ingen ting i den om hennes egne rusproblemer? At hun selv sjelden har vært edru en hel dag gjennom de siste 15 åra burde vel strengt tatt nevnes bittelitt nederst i et kapittel?

Jeg kommer for alltid til å være tilnærmet sykelig opptatt av fenomenet orddeling. Jeg må faktisk tilstå at jeg aldri blir lei av å se på bilder av rare feilstavede plakater.

Og her, her er enda en artig klubb for sånne som meg.

Med en interessant vending ble årets konfirmanter ønsket velkommen i Hommelvik kirke torsdag kveld. Det var duket for kirkelig kick off.

En spent sokneprest i Malvik, Ingrid Bolstad Kunzendorf, ønsket de inviterte ungdommene velkommen allerede ute på kirketrappa. En smilende sokneprest innrømte at hun var spent.

- Ja, jeg gleder meg. Dette er noe helt nytt for oss. Både at vi har samlet alle kommunens konfirmanter til en kick off, og at det blir hardrock-konsert i kirka.

Vill jubel

Inne i kirka ønsket kateket Hilde Helmersen velkommen til kick off og konsert med Trondheimsbandet Koil.

- De presenterer seg selv, erklærte kateketen.

Og de lot høre fra seg. Etter klokkerenes anbefaling satte jeg meg langt bak. Ti sekunder ut i første låt tenkte jeg medlidende på ungdommene på første rad. Hvem skulle tro man kunne pådra seg hørselsskade i kirka?

Koil skuffet ikke konfirmantene. Hommelvikkirka opplevde garantert volumrekord, og publikum kvitterte med stående applaus og vill jubel.

Det Trondheimsbaserte bandet Koil beskriver sin egen musikk som en blanding av rock, hardcore og metall. De har spilt inn en EP med sangene de leverte malvikungdommene torsdag kveld. Bandet spiller ærlig talt så høyt at det er tidvis vanskelig å få med noe særlig av teksten, men vokalist Øystein Berg Slettahjell gir oss flere hint underveis om at de har sterk tro på sin gud.

Finn din Jesus

Koil hevder selv at de blant annet er sterkt inspirert av bandet Red hot chilli peppers, og gjennom sangen ”A source of life” levner de liten tvil om akkurat det. Heftige gitarriff fra gitarist Torbjørn Aune runget oppunder kirketaket og satte konfirmantene i skikkelig rockestemning. Flere hoppet i ren musikkrus og glede opp og ned på kirkebenkene, og det energiske bandet høstet stadig trampeklapp.

Før siste musikknummer poengterte Hommelviks sokneprest Per Anton Leite hvor viktig det var for konfirmantene i tiden framover å se etter sin Jesus, og at ungdommene hadde fått med seg noe av budskapet Koil hadde sunget og spilt om.

Bandet for øvrig består i tillegg av bassist Olav Flaa og Inge Hanshus på trommer.

Salmesang heretter

Etter konserten var temperaturen i kirka høy, og menigheten fristet konfirmantstrupene med brus og snacks, samt litt informasjon om tiden fram mot selve konfirmasjonen i mai.

Et par av hommelvikkonfirmantene, Andreas Haugan Aursand og Kenneth Rømma, var svært fornøyde etter hardrock-konserten i kirka.

- Konserten var bra den! Men det piper litt i ørene, erkjenner Haugan Aursand.

- Tror dere restene av konfirmasjonstiden blir som dette?

- Nei. Det blir vel litt mer salmebok tenker jeg, kommer det muntert fra guttene i det de drar fram ei salmebok fra hylla.

Hommelvikpresten Leite bekrefter mer salmer heretter.

- Ja, klart de skal lære litt salmer også. Men nå i kveld var det meninga å sprenge noen fordommer. Kirka rommer all slags musikksmak, og selv er jeg veldig glad i hard rock som dette, fortalte den nye soknepresten etter endt konsert.

David Toskas tidligere samboer tilkjennes endelig erstatning for at hun høyst urettferdig ble mistenkt å ha noe med Toskas pengelurerier å gjøre. Siden den alvorlige siktelsen har hun levdt i dyp fattigdom og til og med vært nødt til å handle tilbudsvarer på coop obs for å få endene til å møtes, hun og sønnen.

Og om du lurer, selvfølgelig er og var hun uskyldig og uvitende om mannens skumle hensikter i tiden de bodde i Stavanger. De skulle jo bare bo der sånn ca et halvt års tid for å se om sønnen trivdes godt der. Men det gjorde han jo ikke, så de bestemte seg brått, sånn rundt påsketider, at de kanskje kunne trives bedre i Spania…

Jaja. Nå er hun endelig tilkjent en klekkelig erstatning for den høyst urettferdige mistanken.

Om du lurer mer på Toskas hang til å klå på andres penger, ellers hans tidligere samboers totale uvitenhet om dette, les mer her!

Hvem faan er det hun takker når hun tryner i narkorus om et par uker? Jeg er villig til å vedde på at plateselskapet betalte godt for de prisene der…

Da jeg søndag kveld koblet hjernen tilbake til “hva har skjedd i verden siste døgn”, orket jeg ikke annet enn NRKs nyheter og de fiine ukebrevene fra NRKs korespondenter rundt om kring. Berit Rekå jakter farlig bjørn i Sverige, det er fortsatt elendighet og uhyggelig mange teltflyktninger i Afrika, i USA jobber man hardt med vind og blæst, samt den langtekkelige presidentvalgkampen. Vårt nesten naboland, England mistet flere borgere i flom i helga. NRK viste oss sykehjemsgamlinger på båre og redningsmenn med vann opp til lårene. Hele byer med kjellerne fulle av vann.  Litt av hvert å tenke på med andre ord, en søndagskveld under ullteppe.

Så kommer mandag, og den enste avisen jeg får på døra skuffer stort! Forsiden forteller om: 12-åring overfalt av guttegjeng på Heimdal. Tusenvis av jegere og hunder er klar for fjelltur. Ungdom vil ha billig nattbuss (det vil voksne også). Årets nissegutt er ei Lånke-jente og unik norsk studie om diabetesbarn.

HALLO! Lokalavisen er mer utadvent enn dette.

Men…så er det dagens leder som sier sitat: Verden er i stadig raskere endring, og Norges forhold til omgivelsene må justeres. blablabla…..

Jeg blar spent langt uti avisa, der jeg av erfaring vet at avisens utenriksavdeling holder til. Fire saker ærlig rappet fra NTB. Et lite historisk tilbakeblikk på sterke orkaner kokt sammen av en journalist før helga.

Eu, orkanvarsel og et par gruvearbeidere innestengt et par steder i verden. Ikke et pip om tragiske flomdødsfall i vårt nesten-naboland England.

Landsdelslokalavisen legger heller bred vekt på hvorfor ingen voksne grep inn da en tolvåringen fikk bank på Heimdal lørdag kveld. Hvorfor grep ingen inn spør guttens mor? Jeg spør, hvorfor grep du ikke inn selv mor? Hvor var du? Skal tolvåringene vase rundt i byen lørdag kveld? Jaja….

Landsdelsavisens lederskribent etterlyser mer utenrikspolitisk handling i Norge. Fei for egen dør sier nå jeg!

Dette er starten på en nytt liv som blogger. Jeg skal fra nå av slippe ut mine skeive medieblikk.

(Skeive hornhinner gir skeivt blikk;)

Elisabeth