Mørkemannen

 

I Unni Lindells sjuende bok om drapsetterforsker Cato Isaksen, kommer endelig den rendyrkede kriminalsjangeren fram. Lindell har i alle år vært svært opptatt av Isaksens forvirrede familiære forhold, som i seg selv har vært interessante. Men elskerinners, mine, dine og våre barn tok kanskje for mye plass i kriminalromanene.

 

Nå, i Mørkemannen, vier hun perm til perm til en herlig suppe av intrikate mordgåter og forsvinninger. Kona Bente er stadig på hytta og Isaksens familieintriger er byttet ut med hans nyeste medarbeider, den noe sære etterforskeren Marian Dahle.

Sommeren er over i hovedstaden og kriminalavdelingens arbeidsdag fylles raskt med et nytt mord. En 57-årig kvinne faller ned fra sin veranda i sjuende etasje i ei høyblokk. Hvem er hun? Hvorfor har hun liten og ingen omgangskrets?

Samtidig overvåkes sommervikaren Lilly på campingplassen Rødvassa. Hun vet noen kikker på henne om natta, men ikke hvem.

Cato Isaksen går overhodet ikke sammen med den ferske forstå-seg-påeren Marian Dahle og hennes plagsomme hund, men i takt med bokens spenningsløp tvinges de over i samme spor.

Marian Dahle på sin side har både seg selv og samarbeid med kollega Isaksen å stri med. Hun mangler både evne til å innrette seg i etterforskningsmetoder og i sitt eget liv. Hennes barndom som adoptivbarn på 70-tallet er noe Cato Isaksen ærlig talt driter i, men blir underveis hennes viktigste støttespiller.

Gjennom romanens løp blir vi presentert for et bredt spekter av potensielle mordere. Det virker nesten som om Lindell nyter at leserne boltrer seg i løsningsteorier underveis, og blir desto rausere med mulige gjerningsmenn. Hun dropper spor og hint gjennom hele boka, uten å røpe for mye.

Mørkemannen er totalt sett blitt kronen på verket i rekken av Cato Isaksen-bøkene. Historien og selve plottet er godt gjennomtenkt og planlagt. Forventningene til romanen innfrir, og etter hvert som de uleste sidene igjen blir færre og færre, kommer følelsen av at du ikke vil forlate Unni Lindells krimunivers riktig ennå.

En bok i året Lindell? Vi gleder oss til neste høst!